Slik identifiserer du hardheten og slitestyrken til tannbladet

Høy hardhet og slitestyrke Hardhet er den grunnleggende egenskapen som et tannbladmateriale bør ha. For å fjerne spon fra et arbeidsstykke, må et tagget blad være hardere enn arbeidsstykkematerialet. Hardheten til skjærekanten på det tannede bladet som brukes til å skjære metall er vanligvis over 60 timer, og slitestyrken er materialets evne til å motstå slitasje. Generelt sett, jo hardere det tannede bladmaterialet er, desto bedre er slitestyrken.

Jo høyere hardheten til de harde punktene i organisasjonen er, desto flere, desto mindre partiklene er og desto jevnere fordelingen er, desto bedre er slitestyrken. Slitasjestyrken er også relatert til den kjemiske sammensetningen, styrken, mikrostrukturen og temperaturen i materialets friksjonssone.

Tilstrekkelig styrke og seighet For at det tannede bladet skal tåle større trykk og fungere under støt- og vibrasjonsforholdene som ofte oppstår under skjæreprosessen uten å avskalle og brekke, må materialet i det mekaniske bladet ha tilstrekkelig styrke og seighet. Høy varmebestandighet Varmebestandighet er hovedindikatoren for å måle skjæreytelsen til tannet skjæreinnsatsmateriale.
Det refererer til ytelsen til det tannformede bladmaterialet for å opprettholde den avtalte hardheten, slitestyrken, styrken og seigheten under høye temperaturforhold. Det tannformede bladmaterialet bør også ha evnen til å ikke oksideres ved høy temperatur og god antiheft- og antidiffusjonsevne, det vil si at materialet bør ha god kjemisk stabilitet.

Gode ​​termofysiske egenskaper og motstand mot termisk sjokk. Jo bedre varmeledningsevnen til det tannede bladmaterialet er, desto lettere er det for skjærevarmen å forsvinne fra skjæreområdet, noe som er gunstig for å redusere skjæretemperaturen.