Slik identifiserer du hardheten og slitestyrken til tannbladet

Høy hardhet og slitestyrke Hardhet er den grunnleggende egenskapen som et tannbladmateriale bør ha. For å fjerne spon fra et arbeidsstykke, må et tagget blad være hardere enn arbeidsstykkematerialet. Hardheten til skjærekanten på det tannede bladet som brukes til å skjære metall er vanligvis over 60 timer, og slitestyrken er materialets evne til å motstå slitasje. Generelt sett, jo hardere det tannede bladmaterialet er, desto bedre er slitestyrken.

Jo høyere hardheten til de harde punktene i organisasjonen er, desto flere, desto mindre partiklene er og desto jevnere fordelingen er, desto bedre er slitestyrken. Slitasjestyrken er også relatert til den kjemiske sammensetningen, styrken, mikrostrukturen og temperaturen i materialets friksjonssone.

Tilstrekkelig styrke og seighet For at det tannede bladet skal tåle større trykk og fungere under støt- og vibrasjonsforholdene som ofte oppstår under skjæreprosessen uten å avskalle og brekke, må materialet i det mekaniske bladet ha tilstrekkelig styrke og seighet. Høy varmebestandighet Varmebestandighet er hovedindikatoren for å måle skjæreytelsen til tannet skjæreinnsatsmateriale.
Det refererer til ytelsen til det tannformede bladmaterialet for å opprettholde den avtalte hardheten, slitestyrken, styrken og seigheten under høye temperaturforhold. Det tannformede bladmaterialet bør også ha evnen til å ikke oksideres ved høy temperatur og god antiheft- og antidiffusjonsevne, det vil si at materialet bør ha god kjemisk stabilitet.

Gode termofysiske egenskaper og motstand mot termisk sjokk. Jo bedre varmeledningsevnen til det tannede bladmaterialet er, desto lettere er det for skjærevarmen å forsvinne fra skjæreområdet, noe som er gunstig for å redusere skjæretemperaturen.